Kulturminner på Tangenkaia

I en brosjyre laget for Drammen Havn for flere år siden, skrev kulturminneforvalter Jo Sellæg blant annet om statusen til de gamle, ærverdige byggene på Tangenkaia. Alle disse tas godt vare på i prosessene våre, og mange av byggene har i dag bedrifter som leietakere.

Tollboden: Fredet
Tollbubygningen fra 1877 er fredet etter Lov
om kulturminner. Bygningen er et viktig nasjonalt kulturminne og et hovedverk utformet av en av landets fremste arkitekter i tiden: Georg Andreas Bull. Bygningen har høy arkitektonisk kvalitet, er dessuten sjeldent godt bevart og er et viktig identitetssymbol knyttet til havnevirksomheten i Drammen. Fredningen er vedtatt på et nasjonalt nivå.

I dag er flere bedrifter leietakere og har sine kontorplasser i Tollboden.

Tollpakkehuset: Fredet
Tollpakkhuset er bygget samtidig som, eller kort tid etter, Tollboden. Bygningen ble fredet samtidig som Tollboden og er nært knyttet til denne. Den er typisk for murarkitekturen som var vanlig på den tiden, den er viktig for miljøet og bidrar til å formidle historien for dette viktige tollstedet. Fredningen er vedtatt på et nasjonalt nivå.

Tolletaten har fortsatt sin virksomhet i dette bygget.

Skur 1: Høy verneverdi
Bygningen er også kjent som Krüpers Minde. Den ble reist som en utvidelse av lagringskapasiteten og sto ferdig i 1926. Byarkitekt Alf Bugge ga huset høy arkitektonisk kvalitet, og konstruerte et søylefritt lagerhus med tak båret av limtredragere. Bygningen må være blant de første i landet hvor limtre er en viktig del av konstruksjonen, og huset er dermed veldig sjeldent. Bygningen ble i 2011 ombygd til møte- og
representasjonslokale for Drammen havn og er blitt et viktig symbolbygg på havna.

Christophersens Mek Verksted: Høy verneverdi
Bygningen er i dag en av de meget få velbevarte bygg for småindustri i funksjonalistisk stil i Drammen. Den er utformet av Bjarne Thinn Syvertsen. Bygningens vinduer er delvis endret, men bygget fremstår likevel som en god representant for funksjonalismen. Christophersens Mekaniske Verksted forteller historien om de mindre verkstedsbedriftene i byen, en håndverksgruppe som har etterlatt seg få synlige spor i bybildet.

Velferden: Middels verneverdi
Bryggesjauerne hadde i mange år etterspurt et lokale hvor de kunne møtes, spise mat, skifte og dusje. De måtte i mange år ta til takke med midlertidige og lite gode løsninger før Velferden endelig ble innviet i 1953. Velferden var også stedet hvor havnas mange sesongarbeidere møtte frem hver morgen for å se om det var arbeid å få. Et stort antall drammensere har her fått sitt første møte med arbeidslivet. Bygningen har derfor
høy symbolverdi. Velferdslokalene i 2. etasje i det nye bygget ble kombinert med lokaler for varelagring i 1. etasje. Bygningen ble oppført i betong og fikk en utforming med flatt tak avsluttet med et beslått gesimsbånd typisk for næringsbygg i 1950-årene. Det er i dag ikke bevart mange bygg i byen med denne
tidstypiske takutformingen.

Skur 4 (østre del): Middels verneverdi
Skur 3-4 består av to byggetrinn, men er av ukjente grunner tildelt tre forskjellige bygningsnumre. Første byggetrinn fra 1928 utgjør den østre delen. Dette er en enkel murbygning med et betydelig takutstikk
fra sør for å gi beskyttelse for innlasting av blant annet papir i jernbanevogner på et spor langs denne siden av bygget. Utstikket er båret av en særegen takkonstruksjon i stål og tre. Bygningen har enkelte klassiske
detaljer, men er ellers gitt en modernistisk form som peker mot funksjonalisme. Også dette bygget kan være tegnet av byarkitekt Alf Bugge, som var blant de første som tok i bruk denne stilen i distriktet. Bygget er endret en god del gjennom tidene, og dette har redusert verneverdien til middels. Den nyere forlengelsen fra 1950-årene har ikke samme verneverdi.

Skur 4 inneholder i dag en bydelspub med sammen navn, samt administrasjon og lager for Haandbryggeriet. Produksjonen til Haandbryggeriet foregår i den nyere forlengelsen, Skur 3.